Endelig på nett igjen...

Huff, dette med internett er sterk vanedannende. Når jeg ufrivillig må være uten et par dager får jeg nesten abstinenser. Ja jeg vet det er sykt.... men jeg blir rett og slett i dårlig humør. Dagene blir liksom helt feil når jeg ikke kan begynne og avslutte dem her ved tastaturet.

Denne gangen var det stormen natt til søndag som er min "fiende" Det er sjeldent at vind tar oss her på gården, men nord vesten kan herje skikkelig. Det skal jeg love deg at den gjorde også. Naboen målte vinden til 31 på værstasjonen sin... Jeg overdriver ikke når jeg sier at sengen ristet!!
Morgenen etter var det så vidt lys i lyspærene - vi var altså strømløse. Vinden hadde også røsket ned 6 DIGRE grantrær som står rett oppenfor huset. Heldigvis hadde det ene treet som kunne truffet huset fallt motsatt vei.
Siden vi har melkekyr er vi rimelig avhengig av strøm. Enhver mamma kan jo forestille seg hvordan det er å stå i 27 timer uten å bli melket!! Jeg skal love deg at de rautet.

Kl ni om kvelden kom endelig folkene fra kraftlaget. Da var jeg så pass hissig at jeg hadde gått meg en Laaaang tur.. å ja det skal litt til før jeg går ut i mørket på tur!
Jubelen sto i taket når strømmen kom. Illte inn til PCen - og fant ut at nettet ikke virket. SUKK
Heldigvis, må jeg nesten si - så gjelder det hele bygda. Vi har vært uten nett fra søndag til tirsdag... huff.. Nå håper jeg virkelig at det er leenge til neste gang.

Elendig fotolys når jeg tok disse bildene, men en får et hint. Disse trærne er over 20 meter lange! Sjekk den store steinen som henger fast oppå roten til det ene treet!
Treet som ligger veltet her var lenger en det som står igjen. Hadde det fallt samme veien som de trærne på bildet over, hadde det truffet hustaket... phu..